– Hvem dette passer for? Alle!

Det mener Sofie Lovise Thomassen (24), lærer og forholdsvis nylig hjemflytter til Lurøy, med samboer og eget hus.

Hun bor på øya Lovund, den delen som ligger lengst fra land.

Dette er samtidig den mest urbane delen av kommunen. Mye takket være oppdrettsgiganten Nova Sea og Lovundlaks er det rom for mange tilbud her.

Her finner du både butikk, kafé, kaffebar og treningssenter. Det er hotell og pub. Skole, barnehage og helsesenter.

Slik er flere av samfunnene i Lurøy. Kommunen har innbyggere spredt og fordelt på en god håndfull tettsteder og øyer. Alle har flere tilbud av offentlige og private tjenester.

Selv på Indre Kvarøy med sine 100 innbyggere finner du skole, butikk og mange private arbeidsplasser på hjørnesteinsbedriften Kvarøy Fiskeoppdrett.

Og ikke minst puben med det lokalt klingende navnet E tar han Bar.

• Les mer om Sofie og møt flere ansatte i kommunen: Bla videre eller trykk her!
• Vil du jobbe her? Alle ledige stillinger finner du på kommunens hjemmesider eller Nav

En desentralisert kommune

Lurøy kommune begynner en times kjøretur fra Mo i Rana, ut mot havgapet på Helgelandskysten.

Fra Stokkvågen går hurtigbåter og ferge til hele kommunen. Til Lovund tar hurtigbåten halvannen time direkte.

Det kan knapt finnes finere båtruter i landet.

Kommunen består av 1300 kvadratkilometer. «Bare» 264 av dette er land. Fordelt på fastland og hele 1372 øyer.

De rundt 1900 innbyggerne har god plass, hvis de ønsker det.

Store avstander innebærer et desentralisert tjenestetilbud. Noe som igjen betyr oversiktlige tjenester og arbeidsplasser.

– Her er det et helt annet miljø enn i de store byene. Vi har ikke 30 unger på en avdeling, men 20 unger i hele barnehagen.

Det forteller Henriette Moe (24) fra Sleneset, som har flyttet hjem for en periode, mens hun fullfører mastergrad i spesialpedagogikk. Nå jobber hun på Onøy/Lurøy oppvekstsenter.

Med en utdannelse hun kan bruke i både skole og barnehage, blir hun en meget attraktiv arbeidstaker for kommunen.

Unike øysamfunn

Rundt 600 innbyggere bor på fastlandet, fordelt på kretsene Aldersundet og Konsvik.

Resten av kommunen fordeler seg på flere øysamfunn. Med over 500 er Lovund det største.

Nær 300 bor på Sleneset, mens tett på 100 holder hus på Kvarøy.

Sistnevnte er som nevnt et annet eksempel på et lite og meget vitalt samfunn: Her ligger Kvarøy Fiskeoppdrett, som har milliardomsetning.

Når også Kvarøy må ha egen barnehage og skole, handler det om logistikk og avstand. Barna kan ikke ta båt i timesvis for å gå på skole.

– Det kan selvsagt være krevende med en så desentralisert struktur. Samtidig har det sine fordeler med nærhet. Det har vi for eksempel sett under pandemien, sier ordfører Håkon Lund.

Bygger leiligheter til ansatte

En utfordring mange kommuner opplever er at nyansatte har problemer med å finne «jobb for 2». Slik er det ikke i Lurøy.

Et sterkt og lønnsomt næringsliv sikrer arbeidsplasser og stort kompetansebehov.

– Vi er en liten kommune som huser tre store oppdrettsselskaper. Nova Sea, Lovundlaks og Kvarøy Fiskeoppdrett alle hovedkontor. Det er ganske unikt, sier ordfører Lund.

Så om kommunen høres dyr ut å drifte, har ordføreren god selvtillit:

– Næringslivet og skatteinntektene våre gjør at vi er en netto bidragsyter til inntektssystemet. Det er det bare en håndfull kommuner som er!

Inntektene gjør at kommunen selv også har robust økonomi. Her er kultur for lokal medvirkning. Politisk samarbeid. Ikke minst rundt tiltak som bidrar til rekruttering.

For eksempel bygger kommunen stadig leiligheter forbeholdt utleie til ansatte.

– Vi har kommunale boliger i alle kretser. Dette gjør det lettere for nyansatte å finne sted å bo, i hvert fall i starten, sier Lund.

Skulle noen bli værende og kjøpe eller bygge bolig, stiller kommunen også opp:

Med et eget «Folk i husan-tilskudd» kan du få 100.000 kroner til nybygg, og 50.000 til kjøp.

• Vil du vite mer? Les mer om å flytte til Lurøy på kommunens hjemmeside

 

Sofie har flyttet hjem og kjøpt hus.

Aron og Esselle har skapt et hjem på Onøy for familien på fire.

Henriette jobber hjemme mens hun skriver master.

Sofie (24) skulle «aldri» flytte hjem igjen. Det endret seg ganske fort

16 år gammel flyttet Sofie Lovise Thomassen fra Lovund for å gå på videregående skole, og bo hos bestemor, seks timer hmemmefra.

– Og den gang var jeg fast bestemt på at jeg skulle bort herfra, forteller 24-åringen i dag.

– Men det gikk ikke mange uker før jeg kom hjem hver helg og så ofte jeg kunne!

Slik har det vært siden, i grunn. Sofie har vært i førstegangstjenesten og hun har tatt høyere utdanning. Innimellom har hun alltid kommet hjem, jobbet litt i perioder og vært mye på Lovund.

Under coronaen kom hun mer eller mindre hjem for godt. Nå har hun og samboeren kjøpt hus på øya. Han er også fra Helgeland, og jobber i oppdrettsselskapet Nova Sea.

Slik sett er de ganske typiske. Og frykten for å bli alene her ute er det ingen grunn til, understreker Sofie:

– Nei, definitivt ikke. Det skjer så mye her og er så mange unge folk her ute. Noen kommer flyttende hit alene og helt uten nettverk. De klarer seg også veldig bra, sier hun.

Det aktive næringslivet gjør at øya skiller seg ut på mange måter. Mange barn og unge voksne gjør at snittalderen på øya er rundt 30 år.

– Jeg snakket med noen tilflyttere forrige helg. De sa de aldri tidligere hadde vært så sosial før de kom hit til Lovund.

Filippinske Aron og Esselle ble kjent mens de begge var au pair i Bodø. Nå har de hus, to barn og begge jobber i Lurøy kommune

Aron Convicto og Esselle Ceballos er fra Filippinene. De kjente ikke hverandre i hjemlandet. Tilfeldighetene ville det slik at begge dro til Bodø for å jobbe som au pair på samme tid.

Slik ble de kjent, fant sammen og etterhvert jaktet et sted for å slå seg ned.

– Vi visste ingenting om Lurøy. Så kjente jeg noen som jobbet her som anbefalte oss å komme hit, forteller Esselle.

Hun er utdannet sykepleier fra hjemlandet, og for fire år siden fikk hun jobb i Lurøy kommune som helsefagarbeider. Aron begynte å jobbe som renholder i kommunen. Han er egentlig utdannet innenfor IT. Men trives godt med det han gjør.

– Jeg liker å være renholder. Det er en fin jobb, sier Aron.

– Som helsefagarbeider har jeg det også fint. Det er en fleksibel jobb, sier kona Esselle.

De har slått seg ned på Onøy, kjøpt hus og fått to barn her. Selv om vi er godt ute i distriktet, klarer de seg foreløpig godt uten bil.

Og paret har bare godt å si om lokalsamfunnet:

– I Norge er folk veldig snille. Det er stille og rolig her. I hvert fall sammenlignet med Filippinene, smiler Aron.

Det er ikke så mye Henriette (24) savner her. Med master i spesialpedagogikk blir hun en attraktiv arbeidstaker

– Det er klart, det går ikke buss hvert tiende minutt her, som mange er vante til fra storbyen. Ferga går tre ganger om dagen.

Logistikken gjør at Henriette Moe ikke kan ta noen spontane og enkle byturer. Det må planlegges litt.

– Akkurat det kan være litt stress for tilflyttere, tror jeg. Rett og slett å bli kjent med logistikken og hvordan du må planlegge livet, sier hun.

For Henriette var det ikke noe nytt. Hun er vokst opp på Sleneset, på en av øyene et steinkast fra kommunesenteret Onøy. 24-åringen har flyttet hjem etter studietiden i Trondheim. Og her har hun egentlig det hun trenger.

– Det er ikke så mye jeg savner. Kanskje et litt større tilbud av kultur og arrangementer. Samtidig er det mye fin natur, hyggelige folk, en roligere hverdag. Mye annet i stedet.

Henriette holder for tiden på med en mastergrad i spesialpedagogikk. Mens hun gjør den ferdig, jobber hun i et vikariat i barnehagen på Onøy/Lurøy oppvekstsenter.

Her trives hun veldig godt. Med en utdannelse som nesten garantert sikrer henne jobb, og mulighet for å jobbe både i skole og barnehage.

– Så nå har du kommet hjem for godt?

– Det vet jeg ikke. Vi får se!