Dette er en bedriftsprofil for Store Norske

Hvordan kan arktiske samfunn som Svalbard forsynes med fornybare energiløsninger? Det er utfordringen Heidi Ose og Guttorm Nygård jobber med.
Hvordan kan arktiske samfunn som Svalbard forsynes med fornybare energiløsninger? Det er utfordringen Heidi Ose og Guttorm Nygård jobber med.

Store Norske har gitt liv til Longyearbyen i 106 år. Nå legges grunnlaget for de neste hundre

Den stolte kulldriften nærmer seg slutten. Arktisk energi, eiendom og logistikk skal gi en sterk framtid for både selskapet og samfunnet. Det gir mange jobbmuligheter – med unike utfordringer.

For å ta det først som sist: Det går ikke isbjørn i gatene. Du må ikke gå med våpen i sentrum. Og mye takket være reiselivet, har Longyearbyen et stort utvalg av både kultur, mat, service og opplevelser.

– Det er som å bo i Tromsø. Det er så mange tilbud her. Minus tidsklemma!

Det sier Rigmor Abel, relativt fersk innbygger på Svalbard og stabsdirektør i Store Norske.

Stabsdirektør Rigmor Abel og kvalitetsleder Katrin Haram holder alltid døra åpen for nye kolleger.
Stabsdirektør Rigmor Abel og kvalitetsleder Katrin Haram holder alltid døra åpen for nye kolleger.

Bedriften er både en hjørnesteinsbedrift, en leverandør av viktig infrastruktur – og et politisk instrument for staten:

Selskapet skal sørge for at det bor folk her oppe, på norsk jord 78 grader nord.

2500 innbyggere i et lite sentrum gir et ganske unikt samfunn. Men det er ikke bare tidsklemma som mangler. Gjennom vinteren er dagslyset helt borte.

Hvor ille er egentlig det? Nesten alle vi snakker med, har gitt samme svar:

– Mørketida er litt uvant i starten, men man venner seg til det. Den går fint.

– Da er det nesten vanskeligere med midnattssola. Det er lyst hele tida i flere måneder, sier nesten alle vi snakker med.

Vil du jobbe her? Les videre, sjekk våre stillinger – eller legg inn en åpen søknad

Snart 125 års gruvehistorie

– Dette kullet brukes som tilsetting til kjemisk industri. Det er ikke skittent. Få med det i saken!

Gruve 7, en mils kjøring fra Longyearbyen, retning Adventsdalen. En av de stolte arbeiderne gir klar beskjed i lunsjpausen, før han forsvinner tilbake til verkstedet.

Og det hører med en liten historietime når vi skal fortelle om Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, som selskapet fortsatt heter.

Svein Jonny Albrigtsen (i midten) har vært på Svalbard siden 1985. Her med kollegene Rune Mjelde (t.v.) og Birger Guttormsen.
Svein Jonny Albrigtsen (i midten) har vært på Svalbard siden 1985. Her med kollegene Rune Mjelde (t.v.) og Birger Guttormsen.
Håvar Fjerdingøy spaserer i front innover langs den nedlagte Gruve 3. Tunnelen går 6 kilometer, og kommer ut på andre siden av fjellet.
Håvar Fjerdingøy spaserer i front innover langs den nedlagte Gruve 3. Tunnelen går 6 kilometer, og kommer ut på andre siden av fjellet.

I 1899 brøt ishavsskipper Søren Zakariassen fra Tromsø kull i Isfjorden. To år senere kom amerikaneren John Munro Longyear til Svalbard. Han sendte kullprøver til USA.

Resten er historie. Gruvecampen ble kalt Longyear City. I 1916 ble dagens Store Norske etablert. Siden har flere tusen arbeidere jobbet hardt, dypt inne i fjellene på Svalbard.

Drives til 2025

– Jeg har ikke tall på hvor mange turer jeg har kjørt oppover her, sier Håvar Fjerdingøy. Vi er på vei til Gruve 3, på en liten høyde utenfor sentrum.

Håvar Fjerdingøy har vært her i 40 år. Bildet på veggen i bakgrunnen er han selv.
Håvar Fjerdingøy har vært her i 40 år. Bildet på veggen i bakgrunnen er han selv.

Han kom til Svalbard i februar 1982, og har vært her siden. Det har blitt mange timer og kilo kull.

I dag jobber Håvar med eiendom, Isfjord Radio, som potet, syvende far i huset, og ikke minst:

Daglig leder for Gruve 3, hvor turister kan booke guidede turer.

Gruva var også hjem for det første frøhvelvet, og huser i dag Arctic World Archive, som kan lagre dokumenter på film i flere hundre år.

Men kullet i Gruve 3 er altså bare museumsgjenstander.

Et av Norges største og mest ambisiøse miljøprosjekter, tilbakeføring etter 100 års gruvedrift i Svea, er snart ferdig.

Gruve 7, den siste i drift, skulle egentlig stenge neste høst.

I høst kom kontrabeskjeden: Gruva drives videre til 2025.

Råvaresituasjonen gir gode priser og stor etterspørsel fra stålindustrien. Kullgruven på Svalbard er akkurat nå lønnsom.

Søker folk for framtida

Lønnsomhet er også et stikkord for framtida til Store Norske.

Ja, Selskapet skal fortsatt være et instrument som sikrer bosetting og aktivitet i norsk territorium. Samtidig:

– Vi skal bidra til at målet nås mest mulig effektivt. Jo mer forretningsmessig vi kan drive, desto bedre er det for både Store Norske og Svalbard, sier Jan Morten Ertsaas.

Han er administrerende direktør i selskapet og vokste selv opp i Longyearbyen.

Hvilken kompetanse søker vi fremover?

Svalbardsamfunnet er preget av at folk kommer og går. Store Norske har derfor ofte behov for nye ansatte til våre satsningsområder: Energi, eiendom og logistikk.

Vi ønsker oss ansatte med forskjellig bakgrunn, utdanning og erfaring.

Er du nysgjerrig på jobbmulighetene?

Ta gjerne kontakt med stabsdirektør Rigmor Abel – eller registrer en åpen søknad.

Når Store Norske nå ser fremover, handler det om å bruke 116 års arktisk kompetanse til ny virksomhet:

  • Ved å bli et fornybart, arktisk energiselskap for «off grid» samfunn.
  • Som en sentral aktør for eiendomsutviklingen på Svalbard.
  • Med unike logistikktjenester lengre nord enn de fleste andre kan tilby.

Til alle disse områdene søker selskapet ny kompetanse fremover.

Det hjelper om du har litt eventyrlyst. Men fortrinnsvis mer enn det, understreker stabsdirektør Rigmor Abel:

– Først og fremst ser vi etter noen som vil være med på det eventyret det er å utvikle Svalbard, framtidas Arktis og ikke minst framtidas Store Norske.


Bla videre for å lese om folk som jobber her og hva de driver med!

Eller trykk direkte her:

1. ENERGI

2. LOGISTIKK

3. EIENDOM

5 ting du kanskje lurer på om å bo, leve og jobbe på Svalbard

1. Hjelp, hvor skal jeg bo?

Skal du jobbe hos oss, blir du tatt i mot på flyplassen og kjørt hjem til en bolig som står klar. Selskapets tjenesteboliger har subsidiert pris og tildeles etter husstandens størrelse.

2. Hvordan får jeg med meg tingene mine?

Det meste av transport til Svalbard går med båt, men post kommer med daglig postfly. Store Norske ordner og dekker flyttelass opp og ned fra øya. Det er også et meget velfungerende bruktmarked i byen, for alt fra møbler til våpen.

3. Trenger jeg våpen?

Du trenger ikke våpen for å gå rundt i byen. Men de fleste som kommer hit for å jobbe, tar kurs for å kunne håndtere skytevåpen, slik at de kan ferdes på egenhånd utenfor sentrum.

4. Er det lavere skatt på Svalbard?

Ja, for dem som bosetter seg på Svalbard, er den samlede inntektsskatten på 16 prosent. Det betyr at du sitter igjen med mer av lønna.

5. Hvordan kommer jeg meg dit?

Det er faktisk veldig enkelt: Både Norwegian og SAS flyr hit fra Oslo og Tromsø.

 
Norway,Landscape,Ice,Nature,Of,The,City,View,Of,Spitsbergen
Norway,Landscape,Ice,Nature,Of,The,City,View,Of,Spitsbergen

Kull har gitt kraft til Svalbard i mange år. Men kan et off-grid, arktisk samfunn også drives av fornybar energi?

Det spørsmålet jobber nå Store Norske Energi med.

Finner de gode svar, kan disse eksporteres til 1500 lignende samfunn i Arktis.

1. ENERGI

Svalbards kullgruver har gitt arbeidsplasser til øya. Kullet har også gitt lys i husan, gjennom kullkraftverket i Longyearbyen.

Men målene om fornybar energi påvirker også Svalbard.

Og det jobber Store Norske mye med nå:

– Vi har noen visjoner rundt energiomstilling, sier Guttorm Nygård. Han leder satsingen på fornybar arktisk energi. Potensialet er stort:

– Får vi det til på Svalbard, kan vi få det til overalt. Dette kan bli et utviklingssenter for energi i arktiske forhold. Det er 1500 lignende «off grid» samfunn som vil dra nytte av svarene vi finner, fortsetter han.

Utfordringen med kull, diesel og andre fossile energiformer handler ikke bare om klima og miljø. Det blir fort både dyr og ineffektivt. For eksempel krever det mye drivstoff bare å frakte dieselen som skal drive slike store aggregater.

Jakter ikke bare ett svar

Heidi Ose har jobbet med energi på flere sider av jordkloden. I dag er hun leder for forretningsutvikling i Store Norske Energi.

Utfordringen og ambisjonen om å bli et arktisk energiselskap traff henne midt i blinken. Kanskje særlig fordi svaret ikke er gitt på forhånd.

– Og det vil ikke være ett svar, i hvert fall ikke som passer alle steder. Fornybar energi i arktis vil være en kombinasjon av flere teknologier, sier hun.

Akkurat nå er tradisjonsrike Isfjord Radio en teststasjon for framtidas arktiske energi:

Det er allerede installert et et stort batteri og et termisk lager med varmtvannstanker for sentralvarme, som gjør at dieselaggregatene kan drives mer effektivt. Verdens nordligste solcellepark er på vei. Halve året er det mye sol her.

Vindkraft i liten skala blir trolig også en del av løsningene som skal testes ut på Svalbard. Og mange steder kan geotermisk varme fra grunnen brukes som energikilde.

Vet målet, men ikke veien dit

Litt lengre fremme kan både hydrogen og ammoniakk være aktuelle energibærere.

Samtidig forsvinner neppe dieselaggregatet helt, i overskuelig framtid i alle fall.

– Noe behov vil det være igjen. Hvis ikke må vi ha et ekstremt stort batteri. Men kan vi gå fra 100 prosent til 10 prosent, så utgjør det ganske mye. Og kanskje bytte ut vanlig diesel med biodiesel, sier Guttorm Nygård.

I dag jobber seks personer i Store Norske med energispørsmålet. De skal bli flere. Håpet er å nå kandidater som finner slike utfordringer interessante.

Heidi Ose beskriver det slik:

– Vi vet målet, men vi vet ikke alle svarene og veien dit. Samtidig som hele verden er i kontinuerlig omstilling, skal vi verifisere nye teknologier og overføre disse til arktiske forhold. Det er rett og slett veldig spennende!

Heidi dro på ferie til Svalbard og møtte kjæresten på oktoberfest. Nå er de en familie på tre

Det ligger mange historier og ofte tilfeldigheter bak at noen flytter til Svalbard. For Heidi Ose var det definitivt slik:

– Jeg besøkte en venninne som bodde her. Så møtte jeg min nåværende kjæreste på oktoberfest, forteller hun.

Det førte til litt pendling opp og ned. Heidi jobbet med energiprosjekter i Asia. Men da alle ble sendt på hjemmekontor, kunne hun like gjerne være mye på Svalbard.

For ett år siden fikk paret en liten datter. De måtte ta et litt mer permanent valg. I sommer begynte Heidi i Store Norske. Og angrer ikke på valget:

– For oss og meg ble Svalbard et kinderegg. Det er en utrolig fin plass for småbarnsfamilier. Her er korte avstander og godt miljø. Og selvsagt helt unik natur, som en lekeplass for voksne.

– Samtidig er det ikke mange kvaliteter du velger bort. Det er en bitteliten bygd, som også er en liten metropol, fortsetter Heidi.

Hvor lenge blir familien her?

Som så mange andre vet de kanskje ikke svaret. Men noen år vil det i hvert fall bli.

Da hodejegeren ringte, måtte Guttorm tenke. Så flyttet han, samboer og tre små barn hit

– Beslutningen var kanskje mer «YOLO» enn noe annet, sier Guttorm Nygård muntert.

Han er utdannet innen finans og fikk for noen år siden en telefon fra et rekrutteringsbyrå. Det gjaldt en relativt vanlig jobb som business controller. Men så ble Svalbard nevnt.

– Jeg tenkte: Det var nesten for dumt å ikke benytte seg av muligheten da den dukket opp, sier Guttorm. Han fikk med seg samboer, en 3-åring og to 2 år gamle tvillinger.

– Det vi lurte mest på, var jo om vi kunne flytte til Svalbard med så små barn. Svaret var ja, definitivt.

– Her sparer vi halvannen time hver dag, sammenlignet med storbyen. Ingenting er lengre unna enn fem minutter. Samtidig som vi kan ha en utrolig spennende jobb, forteller Guttorm.

Småbarnslivet gjør at utelivet kanskje ikke er det mest aktive, men de skryter av skole, svømmehaller og kulturtilbud.

Lokalsamfunnet på Svalbard er vant til at folk bor her for en periode. Guttorm har det foreløpig ikke travelt.

– Vi er på tredje året med «to år til», sier han.

 

Når noen skal frakte noe til Svalbard, så ordner vi det.

A,Tourist,Icebreaker,Moored,Off,The,North,West,Coast,Of
A,Tourist,Icebreaker,Moored,Off,The,North,West,Coast,Of

Vi kan også levere transport og komplett logistikk enda lengre nord.

Ekstremlogistikk er noe av det vi holder på med i Pole Position Logistics. Og ingen er bedre plassert enn akkurat oss, akkurat her.

2. LOGISTIKK

– 100 kilo tomater. 10 containere. Eller hva som helst du ønsker å få levert langt nord, så ordner vi det.

Slik illustrerer Terje Aunevik forretningsmodellen til Pole Position Logistics, et av datterselskapene til Store Norske.

Som andre forretningsområder handler det om kompetanse man tilegner seg for å drive virksomhet i nord – og deretter se potensialet i å lage forretning av kompetansen.

Det sysselsetter i dag 10-15 ansatte, litt avhengig av sesong.

Arktisk kompetanse er etterspurt, så flere kan det bli.

Tar hele verdikjeden

Det begynte med et såkalt skipsagentur og tradisjonelle logistikktjenester. Men Aunevik & co så raskt at det var et potensial for å utvikle tjenestene videre .

– Logistikk er i dag en komplisert verdikjede med en rekke enkeltbiter. Vår tilnærming er å ta alle roller, fra A til Å, for kunden.

– Slik flytter vi også en omsetning på mange millioner kroner fra internasjonale aktører til Arktis, sier Aunevik.

Når logistikken testes på Svalbard: Tre fly samtidig.
Når logistikken testes på Svalbard: Tre fly samtidig.

Fra cruisebåter til forskningsfly

Logistikk til 78 grader nord og nordover er selvsagt komplisert. Det er nettopp disse komplikasjonene som gir en unik kompetanse.

Lokalt kan det handle om å tilrettelegge for ekspedisjonscruise som ankommer Svalbard. En annen dag kan det være fem fraktskip inne i samtidig og flere transportfly på vei. Tjenestene leveres også mye lengre nord:

– Vi kan levere totale ekspedisjonspakker. For eksempel for aktører som skal drive forskning enda lengre nord. Da snakker vi om å fly en hel leir opp til isen, sier Aunevik.

Longyearbyen er langt, men samtidig en nærhet som gir konkurransefortrinn: Det går daglige flyruter fra Oslo og Tromsø til «vanlige» billettpriser.

– Det er det ikke mange steder på 78 grader nord som kan konkurrere med. Nettopp derfor tror jeg vi skal få mer å gjøre fremover, sier han.

Terje måtte prøve Svalbard, ellers ville han angret. Så han dro hit for ett år. Det var i 1998

De fleste blir for ett, tre eller fem år. Men det er også en del som blir værende. Terje Aunevik er en av dem.

På 90-tallet flyttet østlendingen til Karasjok for å drive med hundekjøring. Han jobbet ellers som tømrer og skogsarbeider, men uten formelle papirer. Så kom muligheten til å jobbe med reiseliv på Svalbard.

– Jeg hadde egentlig ikke veldig lyst, men tror at de fleste har et litt magisk forhold til Svalbard. Jeg måtte prøve, ellers kom jeg til å angre. Så jeg skulle opp for ett år, forteller han.

Det er snart 25 år siden.

I Longyearbyen begynte det med hundekjøring og reiseliv. I 2005 etablerte han Pole Position, som fra 2013 gradvis ble en del av Store Norske. Jobben har stadig utviklet seg. Og stedet har holdt ham igjen:

– Mange kommer hit på grunn av natur og eventyr. Vi blir igjen på grunn av samfunnet. Longyearbyen har noen helt unike kvaliteter, og samtidig en pussig urban karakter: Her er fem sportsbutikker, 10 restauranter, puber og hoteller.

Ragnhild hadde vært sju år i samme jobb og tenkte: Det var på tide å ruske opp i tilværelsen

– Jeg hadde rett og slett lyst til å gjøre noe annet, komme meg ut av komfortsonen. Hverdagen hadde kommet inn i sine rutiner, og jeg tenkte at det måtte skje «noe».

Slik forteller regnskapsfører Ragnhild Monstad Herfjord om valget som for tre år siden førte henne til Svalbard og jobb for forskningssenteret UNIS.

– Jeg hadde vært her på påskeferie for mange år siden, og stedet hadde ligget i bakhodet. For noen år siden passet det i livet mitt, det var litt sånn «nå eller aldri», sier hun.

I sommer byttet Ragnhild jobb til til Pole Position Accounting, et datterselskap av Store Norske som leverer regnskapstjenester til lokalt næringsliv. Og slik et eksempel på at også et arktisk, spesielt lokalsamfunn har mange helt «vanlige» jobber.

Som andre fremsnakker hun den arktiske metropolen, folkene, tilbudene – og selvsagt naturen.

– Men du må ikke være ekstremsportutøver, kjøre milevis med hund eller gå på de høyeste toppene. Det gir mye bare å være her, dra på vanlige turer og lavterskel aktiviteter.

The,Colourful,Houses,Of,The,Town,Of,Longyearbyen,,The,Largest
The,Colourful,Houses,Of,The,Town,Of,Longyearbyen,,The,Largest

Fram til slutten av 80-tallet driftet og eide Store Norske nesten hele Longyearbyen, som en «Company Town».

I 1989 overtok et eget selskap, og senere lokalstyret, driften av typiske kommunale tjenester.

The,Polar,Arctic,Northern,Lights,Hunting,Aurora,Borealis,Sky,Star
The,Polar,Arctic,Northern,Lights,Hunting,Aurora,Borealis,Sky,Star

Men Store Norske eier fortsatt 500 boliger i byen – og har de siste årene både kjøpt og bygget næringseiendom.

Selskapet har store ambisjoner for eiendom fremover. Med de utfordringer og muligheter som melder seg på 78 grader nord.

3. EIENDOM

Gruvehistorien vil alltid være en stolt del av historien til både Store Norske.

Det er derfor Longyearbyen i det hele tatt eksisterer, midt i en arktisk ørken.

Med 2500 innbyggere, flere hoteller, butikker, restauranter og opplevelser. Foruten Store Norske selv er reiselivet sentralt her. Forskning, utvikling, utdanning og kommunikasjon blir stadig viktigere. Andre næringer kan komme i framtida.

Dette vil Store Norske legge til rette for.

– Det handler ikke om å slippe løs samfunnet for fri vekst. Men hvis aktører ønsker å etablere seg her, ønsker vi at det skal være tilgjengelige arealer av god kvalitet, sier eiendomssjef Sveinung Lystrup Thesen.

Revitalisert satsing på eiendom

Eiendom kan være god butikk, men det har også flere perspektiver for Store Norske. Som et instrument for staten er det et poeng at det skal være en stor norsk aktør i Longyearbyen.

De siste fem årene har eiendomssatsingen blitt trappet kraftig opp igjen.

I skrivende stund holder selskapet på å bygge ferdig den nye folkehøgskolen i byen.

Kommersiell leder Bjørn Isaksen foran byggeprosjektet som skal bli folkehøgskole.
Kommersiell leder Bjørn Isaksen foran byggeprosjektet som skal bli folkehøgskole.

Vinteren 2021 kjøpte selskapet flere hotelleiendommer og næringsbygg fra Hurtigruten, for 690 millioner kroner.

Og nå planlegges et nytt boligkompleks midt i sentrum.

Bygger nytt – og pusser opp

Næringsutvikling og tilgjengelige boliger henger sammen. Selv om det er mange særegne utfordringer ved å bygge på en isolert øy i Arktis, skal ikke ambisjonene være lavere.

– Sliten linoleum og trekkfulle boliger holder ikke lengre. Det skal ikke være dårligere standard på boliger selv om vi er på Svalbard, sier kommersiell leder Bjørn Isaksen.

– Det er viktig for samfunnet at folk blir helårige innbyggere her og at vi legger til rette for familier. Jo bedre de trives, desto lengre blir de. Da må boligstandarden være deretter.

Bærekraft og miljø er to andre viktige faktorer. Det betyr at det ikke bare handler om å bygge mest mulig nytt:

I høst varslet Store Norske også planer om å oppgradere den eksisterende boligmassen for 200 millioner kroner.

Med juss og russisk har Sveinung en litt annen bakgrunn enn eiendomsutviklere flest

Eiendomssjefen er da også tydelig på at det er noe annet å utvikle lokalsamfunnet på Svalbard – enn ren kommersiell drift i andre byer.

– I denne bransjen jobber man stort sett for at eierne skal få størst mulig overskudd. Vi skal selvsagt drive lønnsomt, men målet er noe større enn det rent kommersielle. Og det er veldig motiverende, sier han.

Svaret på motivasjonen finner vi kanskje på CV-en hans. Sveinung Lystrup Thesen har studert juss og flere russiske fag.

Han kom til Svalbard i 2005 for å jobbe som tolk og oversetter. To år senere kom han til Store Norske, og siden har han vært her, med stadig mer ansvar for eiendomsporteføljen.

Livet på Svalbard har han mye godt å si om:

– Det er noe helt annet, og det er kanskje ikke for alle. Men det oppleves for mange som veldig befriende å komme hit, på mange måter skape et helt nytt liv, forteller Sveinung.

Han snakker gjerne om den storslåtte naturen. Men også om kulturen. Som kan oppleves – eller skapes: Blant annet gjennom byens mannskor, som selvsagt heter Store Norskes Mandskor.

17 år gammel seilte Bjørn til Svalbard med Anna Rogde. 30 år senere kom han tilbake

– Jeg seilte her som 17-åring, og har nok aldri helt klart å slippe tak i Svalbard, sier Bjørn Isaksen.

Harstadværingen slapp heller ikke tak i den maritime interessen. Han tok videregående skole i sjøfartsfag på Christian Radich og seilte jorda rundt.

Siden tok studier i IT, økonomi og ledelse ham. Etter en lang yrkeskarriere i selskaper som Statoil og iTet, meldte Bjørn overgang til eiendomsbransjen i Harstad for noen år siden.

Det var hektisk nok, men ble kanskje også inngangen til å komme tilbake til Svalbard:

– Jeg kom over en stillingsannonse, søkte på den og fikk jobb. Da var det bare å komme seg oppover, sier han muntert.

Det vil si; Bjørn er langpendler og har tidvis hjemmekontor i Harstad. Men han er mest på Svalbard, og han framsnakker det lille samfunnet:

– Her blir du fort kjent. Det er lett å engasjere seg og få en stemme. Samtidig er det noen artigheter med å bo her, som et helt unikt tilbud av musikk, festivaler og andre sosiale arrangementer.

Powered by Labrador CMS