Bedriftsprofil for Vesterålskraft-konsernet

Noen av de drøyt 60 ansatte i Vesterålskraft-konsernet samlet på trappa på Sortland.

Elektrifiseringen skyter fart: De skal investere over 1 milliard kroner i nettet de neste ti åra

Store investeringer i nettet. Stadig utbygging av bredbånd. Og ny kraftproduksjon i fjellet. Det er noen av utfordringene som møter deg i Vesterålens eget kraftkonsern, med 70 dyktige ansatte.

Publisert Sist oppdatert

Ledige stillinger akkurat nå:

    Mens mange kraftselskaper har fusjonert de siste årene, ble resultatet fortsatt lokal kontroll over Vesterålskraft. Med hovedkontor i regionsenteret Sortland.

    Siden 1939 har selskapets viktigste mål vært strøm til innbyggerne i Sortland, Bø og Øksnes.

    Det er det fortsatt. Men oppgavene, mulighetene og selskapet er samtidig et helt annet i dag, enn da Vesterålen Kraftlag ble opprettet for 84 år siden.

    Noe som også gir muligheter for både dagens og fremtidens ansatte i konsernet:

    Vesterålskraft-ansatte med strikkede skjerf, luer og votter som sendes til Kirkenes Bymisjon.

    – Hvis du får en jobb her, så vil det alltid være muligheter for utvikling, utfordringer og nye ansvarsområder internt.

    Det sier HR-leder Arnhild Duås. Historiene er mange om ansatte som har byttet stilling i konsernet, bygget på kompetansen og gått fra fagbrev til ingeniør underveis.

    – Det er mange som blir lenge i Vesterålskraft, gjerne mange år. Men det er få som har samme jobb i 30 år, illustrerer Duås.

    5 gode grunner til å jobbe i Vesterålskraft

    SAMFUNNSOPPDRAGET: Vi skal sørge for stabil tilgang av strøm for vårt konsesjonsområde. Samtidig skal vi utvikle strømnettet for framtidas elektrifisering.

    STOR OG SOLID ARBEIDSPLASS: Konsernet har 70 ansatte, og er stadig på jakt etter kompetanse. Vi er en trygg, lønnsom og solid arbeidsgiver

    UTVIKLING OG ANSVAR: Hos oss vil du stadig møte nye oppgaver, videreutvikle deg med ny kompetanse – og søke ansvar.

    GODE VILKÅR: Ansatte i konsernet får konkurransedyktige betingelser, kombinert med en fleksibel og innholdsrik arbeidshverdag. Vi har god pensjon og andre velferdsordninger.

    GODT ARBEIDSMILJØ: Vi er en arbeidsplass hvor mange blir lenge – fordi de trives. Det tror vi du også kommer til å gjøre!

    Flere selskaper, ett lag

    Endringene i kraftbransjen har likevel ikke gått upåaktet hen for Vesterålskraft AS.

    Mens Sortland kommune i dag er største eier med 52 prosent av aksjene, valgte Bø og Øksnes i 2021 å selge sine aksjer til Lofotkraft.

    Det har gitt konsernet både en ny eier – og tettere samarbeidspartner.

    Nytt navn har det også blitt på det største datterselskapet, som driver strømnettet.

    For noen år siden ble nettselskapene pålagt et «selskapsmessig og funksjonelt skille», som det heter.

    Vesterålskraft Nett ble til Vestall. Her jobber 50 ansatte.

    De øvrige drøyt 20 jobber i Vesterålskraft Bredbånd, Vesterålskraft Produksjon, Vesterålskraft Varme og morselskapet Vesterålskraft AS. I tillegg har konsernet et eiendomsselskap.

    Men skiller til side. Som bredbåndssjef Ronny Amundsen sier det:

    – Det er lov å spise lunsj sammen!

    Andre sosiale samlinger er det også. Kake hver fredag. Med ujevne mellomrom utenlandstur.


    Bla videre for å lese mer om de forskjellige virksomhetene og mulighetene i Vesterålskraft:

    1. Vestall

    2. Vesterålskraft Bredbånd

    3. Vesterålskraft Produksjon

    Vil du jobbe sammen med oss?

    Vi trenger stadig flere ansatte – montører, fagarbeidere ingeniører og merkantil kompetanse. Særlig deg med kompetanse på strøm, produksjon, elektrifisering og nettverk. Sjekk gjerne våre utlyste stillinger her!

    Du kan også ta kontakt med oss på e-post for å høre om jobbmuligheter fremover eller sende en åpen søknad. Vi er alltid interessert i kontakt med tilbakestrømmere til Vesterålen.

    Vesterålskraft AS

    Dette er morselskapet i konsernet, som eier 100 prosent av de fire datterselskapene (Vestall, Bredbånd, Produksjon, Varme og Eiendom). For noen år siden ble alle funksjoner innen stab og støtte flyttet «opp» i konsernet, til et felles merkantilt miljø.

    Det vil si åtte ansatte innen forretningsutvikling, økonomi, lønn/HR, IT, kvalitet og innkjøp – og administrerende direktør Halvard S. Pettersen.

     

    Det er mye snakk om elektrifisering av samfunnet.

    Her kan du jobbe med det som må til for at alle skal få strøm i kontakten.

    1. VESTALL

    – Her kommer du tettere på elektrifiseringen enn de fleste andre steder. Vi bygger «motorveien» som strømmen skal fraktes på.

    Det sier Torbjørn Åsbakk, daglig leder i Vestall AS. Navnebyttet til tross; selskapet er fortsatt et heleid datterselskap av Vesterålskraft og del av konsernet.

    Oppgaven er fortsatt å levere nett med rett kvalitet, døgnet rundt og hele året, til kundene i Sortland, Øksnes, Bø og deler av Kvæfjord.

    Utfordringene er de samme. Eller kanskje rettere sagt:

    De blir stadig større.

    Forventer kraftig økning

    Samtidig som mange snakker om energieffektivisering i hverdagen, er det ingen tvil om at samfunnets samlede strømforbruk øker.

    Veksten har gått fra 1 prosent i året siden årtusenskiftet, til 5-10 prosent de siste par årene.

    Statnett forventer at Norges samlede årlige strømforbruk skal gå fra dagens 140 TWh til 220 TWh frem mot 2050.

    For folk flest handler det blant annet om elbiler. Men det store volumet kommer fra arbeidsplasser.

    – Det handler om at Myre havn må ha landstrøm og ladestrøm til fiskeflåten i fremtiden. Utbygging av nytt avsnitt i Sortland havn. At ferga mellom Flesnes og Revsnes skal være elektrisk om noen år. Fôrprodusenter og oppdrettsselskaper som bytter ut stadig mer fossil energi med fornybar kraft i sin virksomhet, illustrerer Åsbakk.

    Store investeringer krever kompetanse

    Og her kommer den nevnte motorveien inn. Strømnettet må stadig rustes opp, for å takle økt forbruk og større effekt.

    – Investeringsplanene våre er blitt doblet på kort tid. Nå planlegger vi for å investere over 1 milliard kroner i nettet de neste ti årene, sier Åsbakk.

    Disse planene gir stort behov for kompetanse – i hele nettselskapet.

    – Både på grunn av veksten fremover og fordi folk etterhvert skal gå av med pensjon. Vi trenger blant annet ingeniører, montører og annen kompetanse, for eksempel innen digitalisering, sier daglig leder Torbjørn Åsbakk.

    Vestall har 50 ansatte, fordelt innenfor prosessene plan, ressurs og drift. Det innebærer behov for både fagarbeidere og ingeniører.

    Men også kompetanse på administrasjon, logistikk, teknologi og kundeservice.

    Daniel Pettersen (27)

    – Jeg har jobbet i Vestall i underkant av tre år. Nå jobber jeg som planlegger på drift, hvor jeg holder på med tilstand og fellesføringer. Snart skal jeg over til planavdelingen for å jobbe med nettutvikling og tilknytning av større kunder, sier Daniel.

    – Det beste med å jobbe i Vestall er et kjempegodt arbeidsmiljø, og muligheten til å utvikle meg internt i bedriften, legger han til.

     

    Ronny Amundsen begynte i Vesterålskraft som energimontør for 30 år siden.

    Så ble han med på starten av fibereventyret.

    I dag leder han Vesterålskraft Bredbånd. Et solid og lønnsomt selskap med store ambisjoner.

    2. BREDBÅND

    For snart 20 år siden begynte de å bygge fiber i Vesterålen. Nå fortsetter bredbåndseventyret i regionen – sammen med et nytt 5G-nett

    – Vi satset fra starten av på fiber, og bygget ut mange områder som ikke ville fått tilgang på bredbånd hvis ikke vi hadde gjort det. Disse investeringene har vært viktige, for både regionen og selskapet.

    Ronny Amundsen, daglig leder i Vesterålskraft Bredbånd.

    Det sier Ronny Amundsen, daglig leder i Vesterålskraft Bredbånd. Selskapet ble etablert for 18 år siden, og er i så måte «ungdommen» i konsernet.

    I motsetning til monopolvirksomheten i nettselskapet, er bredbånd en helkommersiell satsing.

    Og en satsing som har stått godt på egne bein. Selskapet ble tidlig lønnsomt. Nøkkelen har vært å bygge stein på stein.

    Samarbeid med Altibox gir innhold gjennom fiberkabelen.

    I dag har selskapet sju ansatte. Den viktigste oppgaven er klar: Levere fiber og TV til kunder i Sortland, Bø og Øksnes.

    – Nøktern drift har vært viktig. Partnerskapet med Altibox er nok også en viktig suksessfaktor. Det ga kunnskap og produkter fra en stor og sterk aktør, sier Amundsen.

    Bygger videre

    Fiber er fortsatt hovedproduktet – og vil alltid være den beste motorveien for internett.

    Men i et øyrike som Vesterålen, med mange steder som ligger langt fra motorvei, vil det også være behov for alternativer.

    Et av satsingsområdene i tida fremover blir utbygging av 5G-nett i samarbeid med Altibox og Ice. Lyse-konsernet, som eier Altibox, kjøpte i fjor mobilselskapet Ice.

    Dermed ligger alt til rette for å bygge et godt 5G-nett i Vesterålen, som kan levere mobiltjenester fra Ice.

    For Vesterålskraft betyr det også mulighet til å levere raskt internett til områder uten fiber, gjennom såkalt «fast trådløst bredbånd».

    – Dette blir et godt tilbud til områder som i dag ikke har tilgang til annet bredbånd, mener Amundsen.

    Søker og utvikler kompetanse

    5G-utbygging gir ikke bare raskt internett til bygder som ikke har det i dag. Det betyr nye arbeidsoppgaver for ansatte i Vesterålskraft Bredbånd.

    Selskapet søker stadig ny kompetanse. Det er ikke alltid kompetansen på fiber og bredbånd finnes helt ferdig ved nyansettelser. Den må ofte utvikles når ansatte starter opp i selskapet.

    – Ansetter vi folk som har erfaring, er det selvsagt veldig bra. Men ofte handler det om å finne folk som har så «nær» etterspurt kompetanse som mulig, og som er i stand til å lære seg det vi gjør, understreker Amundsen.

    Det vil si at det ikke alltid er tittelen eller navnet på utdanningen din som avgjør. En typisk bakgrunn kan være ingeniør eller fagskole innen tele, data eller elektro. Eller fagbrev i elektro, montør eller IKT.

    – Teknisk forståelse, lærevillighet og holdning er gjerne det vi ser etter. Da kan du fort «ta» den nye kunnskapen også, sier Ronny Amundsen.

     
    DCIM\100MEDIA\DJI_0044.JPG

    Lokal kraftforsyning blir stadig viktigere.

    Nå bygger Vesterålskraft Produksjon ut nok en stasjon i fjellet.

    3. PRODUKSJON

    – Vi har ingen enorm produksjon, men den kortreiste kraftproduksjonen er likevel viktig. Og i gode tider bidrar det til lønnsomheten i konsernet.

    Det sier Karl Albrektsen, daglig leder i Vesterålskraft Produksjon, det «minste» selskapet i konsernet.

    Fem ansatte er ikke så mange, men det de gjør blir stadig viktigere for Vesterålen.

    Særlig i en tid med fokus på nok fornybar kraftproduksjon og linjekapasitet fra stamnettet, er det fordel med lokal produksjon.

    Bygger nytt i Tverrelvdalen

    I dag produserer de fire vannkraftverkene til Vesterålskraft rundt 50 GWh strøm. Alle fra fjellheimen midt på Hinnøya, hvor vannet ledes til turbiner og blir til elektrisitet.

    Og i fjor høst vedtok selskapet utbygging av en femte kraftstasjon:

    Tverrelva kraftstasjon vil få en effekt på 3,2 megawatt og en årlig kraftproduksjon på 8,9 GWh.

    – Det tilsvarer årsforbruket til omtrent 450 husstander, forklarer Albrektsen.

    Sammen med de øvrige fire stasjonene kan selskapet forsyne rundt 3000 husstander med lokal og kortreist kraft.

    Johnny Johnsen, Ann-Rikke Karlsen og Karl Albrektsen i Vesterålskraft Produksjon.

    Ut på tur i arbeidstida

    Kraftutbyggingen gjør at naturen ikke blir uberørt, men den er ikke mindre brukt av den grunn. Nettopp landskapet midt på Hinnøya er kjent for sine spektakulære naturopplevelser på vei mot Møysalen, Snytindhytta, Stortinden og andre turmål.

    Og som daglig leder Karl Albrektsen sier det: Det gjør ikke noe å være glad i naturen hvis du skal jobbe i selskapet.

    – Anleggene våre skal ha jevnlig tilsyn, noen av dem ukentlig. Det vil si ut på tur til fots, på ski, på snøscooter – eller med helikopter, når tungt utstyr skal med, sier han.

    Stadig mer fjernvarme

    Men det er ikke bare ferskvann som gir elektrisitet og varme til Vesterålen. Fjernvarmeanleggene på Sortland og Myre blir stadig viktigere for utviklingen av begge lokalsamfunnene.

    Strøm og temperert havvann produserer vannbåren varme til stadig flere bygg, tilsvarende 13 GWh i året. Dette har erstattet mange oljefyrte kjeler i næringsbygg og offentlige bygninger.

    – Her snakker vi også det grønne skiftet i praksis, sier Albrektsen.

    Fjernvarmen har til nå ikke vært veldig aktivt markedsført og tilbudt. Det kan bli mer av det fremover, og særlig i en tid med mange nybygg under planlegging både på Sortland og Myre.


    Powered by Labrador CMS