Denne høsten har Narvik møtt overskrifter som knapt har vært til å tro. Nyheter som vil forandre byen for alltid.

For noen uker siden var flere måneders forhandlinger over. Avtaler ble signert og alle nyhetene kunne slippes løs.

Hydrogen. Batterifabrikk. Datasenter. Grønt stål. Røkke vil investere 50 milliarder kroner i Narvik

Akers planer for grønn industri i Ofoten er store. Vi snakker mange hundre arbeidsplasser. Som kan bety flere tusen nye innbyggere. – Dette er så stort at det er vanskelig å se konsekvensene, sier ordfører Rune Edvardsen.

Publisert Sist oppdatert
Heia! Husk å følge oss på Facebook:

Tirsdag morgen 26. oktober skjedde noe som vil forandre Narvik og Ofoten for all framtid.

Etter uker og måneder med hemmelighold fra kommunen sendte Aker Horizon ut børsmeldingen som var svaret på de mange spørsmålene:

Det børsnoterte selskapet i Aker-konsernet lanserte en storstilt grønn industrisatsing i regionen.

I første omgang har Aker kjøpt tomter på Ballangsleira og Framneslia for 200 millioner kroner fra Narvik kommune. Selskapet har skutt inn 90 millioner kroner og tatt kontrollen i Narvik Batteri AS, som planlegger batterifabrikk på Hergot.

Den tidligere flyplassen på Framnes skal bli en av flere grønne industriparker i Ofoten.

Aker har også inngått avtaler om datasenter i Bjerkvik. Og kjøpt flere enkeltstående bygg i Narvik og Ballangen til bruk for kontor og overnatting.

Men disse noen hundre millioner kronene er bare småpenger.

Kjell Inge Røkke, styreleder og hovedeier i Aker ASA.

Om ikke før, så det ble det i alle falt helt klart da Aker-konsernets styreleder og hovedeier Kjell Inge Røkke fredag 4. november sendte ut sitt første aksjonærbrev på fire år. Her ble de grønne industriplanene i Narvik viet stor plass.

– For å realisere planene i Narvik må det sannssynligvis investeres mer enn 50 milliarder kroner, skrev Røkke i brevet.

Ikke bare er det snakk om grønn industri. Narvik-satsingen blir også en prototyp på «fremtidens Aker», som i samme aksjonærbrev varslet en satsing også som kapitalforvalter for andres penger.


FOR DISSE PLANENE er så store at selv ikke Kjell Inge Røkke kan bære investeringene alene. Her blir det en kombinasjon av egenkapital, lån og andre investorer.

Som Narvik-ordfører Rune Edvardsen sier det til Heia Nord-Norge:

– Dette er så stort at det er vanskelig å skjønne de positive konsekvensene. Vi snakker her om en forvandling av hele kommunen.

– I 1902 fikk Narvik bystatus på grunn av jernmalmen i Nord-Sverige, som skulle skipes gjennom Narvik havn. Det har vi levd med i 120 år. Nå rigger vi oss for enda større planer de neste 120 årene, fortsetter Edvardsen.

– For dem som kanskje ikke har fått med seg alt: Hvordan vil du beskrive denne satsingen med noen setninger?

– Dette er batterifabrikk. Det er datasenter. Det er hydrogen. Og det er grønt stål. Alle disse tingene sier Aker at de skal satse på. De har kjøpt grunn og gjort avtaler, sier ordføreren.

I Narvik er det ingen tvil om at dette er virkelige planer. Røkkes industrikonsern regnes som en troverdig og seriøs partner. Og det er håp om at ting skjer fort:

– Aker snakker om investeringsbeslutninger første halvår i 2022. Vi regner med det begynner å skje ting allerede fra 22-23. Så er det selvsagt deler av dette som må ta lengre tid, sier Edvardsen.

Fra venstre: Prosjektleder i Narvikgården AS, Rune H. Pettersen, rådmann Lars Skjønnås, administrerende direktør i Narvikgården, Bjørnar Evenrud, ordfører Rune Edvardsen, konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA, konsernsjef Eirik Frantzen i Nordkraft og ass. rådmann Lars Normann Andersen.


I VINTER VARSLET TeCO2030 planer om en fabrikk for hydrogenbrenselceller i Narvik – planer som alene handlet om flere hundre arbeidsplasser. Det er fortsatt stort.

Akers grønne industrisatsing er likevel enda mer omfattende. Når vi legger alle disse planene oppå hverandre, snakker vi til trolig også om mer enn Freyrs batterifabrikk i Mo i Rana.

Men hvor mange arbeidsplasser og innbyggere kan dette bety for Narvik?

Lokalavisen Fremover konkluderte for noen uker siden at det trolig må mer enn én hånd til for å telle opp hvor mange hundre arbeidsplasser det kan bli.

Aktørene selv har vært forsiktige med å gi noen bestemte antall. Investeringsbeslutningene er ikke tatt ennå, ny teknologi kan endre behovet og ingen vil «låse seg» til noe løfte.

Men TeCO2030 har alene snakket om opp mot 500 arbeidsplasser. Hvis Akers planer er enda større, er det ingen overdrivelse å si at Narvik kan få over 1000 nye arbeidsplasser dette tiåret.

Jakter du ny jobb i dag? Sjekk ledige stillinger på Heia Nord-Norge nå!

Og hver nye arbeidsplass betyr nye innbyggere, med familier og ringvirkninger. Det har vært snakket om opp mot 5000 nye innbyggere. I dag har Narvik kommune rundt 22.000 innbyggere, etter sammenslåinger med Bjerkvik og Ballangen for noen år siden.

– En ting er de direkte etableringene. Så kommer dette til å gi en enorm vekst for alt annet næringsliv i byen. Ikke bare leverandører, men også handel, restauranter, alle andre bedrifter, sier Edvardsen.

– Er Narvik klar for den veksten?

– Vi må bli det! Det handler om å planlegge, klargjøre og legge til rette. Her må vi bygge boliger, næringsarealer og fortette i sentrum. Samtidig kan ikke alle bo på Dama på torget. Og det har kanskje ikke alle lyst til heller, fortsetter ordføreren.

Narvik kommune må forberede seg på opp mot tusen nye arbeidsplasser og kanskje 5000 nye innbyggere.

Nordlys-bildet øverst, foto:
Jan-Arne Pettersen, Visit Narvik / Nordnorge.com

Narvik sentrum, vinterbilde, foto:
Rune Dahl, Visit Narvik / Nordnorge.com

Kraftbildet, under, foto:
Thomas Simonsen / Nordkraft


EDVARDSEN SNAKKER OM å utvikle sentrum, kultur og idrett, de små tingene i samfunnet. Bolyst og blilyst. Han snakker om de store tingene, som å legge E6 i tunnel under sentrum.

Samtidig er det noen paradokser i Narvik akkurat nå, med en svært utfordrende kommuneøkonomi. Akers satsing gir ingen nye innbyggere eller økte inntekter i 2021.

– Hvordan skal dere klare dette?

Ordfører Rune Edvardsen (Ap).

– Vi får forhåpentligvis hjelp av flere innbyggere snart. Så må vi bort fra å snakke om nedleggelser. Men det er klart at Narvik kommune alltid, og akkurat nå, må tilpasse drifta etter økonomi og antall innbyggere. Her må vi gjøre de nødvendige grepene, samtidig som vi er tålmodige og optimistisk, mener Edvardsen.

For optimismen råder i Narvik. Som om ikke grønn industri var nok: Byen kjemper hardt for å få VM i Alpint i 2027.

– Ja, og så skal vi jo få VM. Så dette kommer til å bli bra…

– Men klarer dokker alt dette i Narvik?

– Ja. Ja! Du vet, de nye generasjonene som holder på i Narvik nå, vi tenker litt annerledes enn dem før oss. Narvik er blitt en mer inkluderende by. Byen er ikke lenger seg selv nok. Nå samarbeider vi mye bedre med resten av Nord-Norge, sier Edvardsen.

– Og alt som skjer her, vil selvsagt gi ringvirkninger for hele regionen rundt oss!

Men hvorfor Narvik? Svaret ligger i våre
naturgitte forutsetninger og kraftmarkedet.
Nord-Norge har mye, fornybar og rimelig strøm.


HØSTEN 2021 HAR vært hektisk for Narvik kommune, eiendomsselskapet Narvikgården og Aker-konsernet. Men det er flere parter med på dette samarbeidet.

Energikonsernet Nordkraft er også en viktig brikke i den grønne industrisatsingen.

Det er nettopp kraft – overskudd av fornybar, billig strøm – som gjør satsinger som dette mulig. Her er det ikke tilfeldig at Aker ser mot Nord-Norge og Narvik.

Eirik Frantzen, konsernsjef i Nordkraft.

Nordkraft har jobbet i flere år for satsinger som dette, forklarer konsernsjef Eirik Frantzen:

– Vi begynte å snakke om dette for fire-fem år siden: Er det riktig anvendelse av vårt kraftoverskudd å sende den ut av landet? Kan vi se for oss industri og videreforedling lokalt i stedet?

– Deretter begynte vi å jobbe systematisk å se etter områdene hvor vi kunne ta ut stor effekt av strøm, samtidig som vi hadde muligheter for å tilrettelegge eiendommer, fortsetter Frantzen.

Alle som følger nyhetsbildet ser at strømmen er mye billigere i nord enn sør. Det handler om at vi har et kraftoverskudd på 8 milliarder KWh.

Det er, for å si det på godt norsk, ganske mye strøm.


OG NÅ VIL
Aker bygge flere grønne industrier på noe av overskuddskraften. Elektrisitet er en viktig innsatsfaktor for både datasenter og batterifabrikk.

Mye strøm må også til for å produsere hydrogen gjennom elektrolyse. Hydrogen som for eksempel kan brukes av brenselcellefabrikken til nevnte TeCO2030. Eller til produksjon av såkalt grønt stål. Et industrieventyr som virkelig kan bidra til det grønne skiftet.

– Stålproduksjon står for sju prosent av verdens CO2-utslipp. Men hvis man produserer stål med jern og hydrogen, blir det utslippsfritt, forklarer Eirik Frantzen.

En klynge av flere industrier og fabrikker åpner også for en sirkulærøkonomi.

Restproduktet fra hydrogenproduksjon ved elektrolyse er oksygen. Som i neste omgang kan brukes til for eksempel smoltproduksjon eller oppdrett.

Her på Hergot skal Aker i samarbeid med Nordkraft og Stolt-Nielsen bygge batterifabrikk.


NORDKRAFT HAR SAMMEN med Stolt-Nielsen vært direkte involvert i planene om batterifabrikk på Hergot. De to er fortsatt aksjonærer, mens Aker Horizons nå eier 75 prosent av batteriselskapet.

Men indirekte blir Nordkraft nødvendigvis involvert i all den grønne industrien, understreker konsernsjef Frantzen:

– Vi skaper forretning der vi utvikler eiendommer og er medeier. Men til alle prosjektene skal det bygges enormt med nett, kraft og andre tjenester. Det gir en organisk vekst innen nett og produksjon, som er vår kjernedrift.

– Så er det klart at om regionen får flere tusen nye innbyggere, skal det bygges mange nye boliger her, så får det selvsagt også konsekvenser for oss, fortsetter konsernsjefen.

Men all denne industrien – og alle disse nye innbyggerne – er det strøm nok til alt? Risikerer Nord-Norge å bruke opp all den billige kraften?

– For å ta et lite bilde: I Stor-Oslo er det et kjempeunderskudd på kraft. Men det betyr ikke at det stopper forbruksveksten i Oslo, sier Frantzen.

– Så er vi på ingen måte der ennå. Og om alle disse planene blir en realiteten, kan det være vi kommer i energibalanse. I så fall vil det være en bekreftelse på at vi har lyktes med å utvikle grønn industri i nord, og utnytte kraftoverskuddet.

– Da må vi enten begynne å importere mer kraft. Eller gradvis utvikle mer fornybar energi i Nord-Norge. Men det er altså et stykke til vi kommer dit, mener konsernsjefen.


** Heia Nord-Norge har forespurt Aker Horizon om ytterligere kommentarer til satsingene. Selskapet har så langt ikke kommet tilbake med flere kommentarer, men henvist til blant annet det nevnte aksjonærbrevet fra Kjell Inge Røkke.

Powered by Labrador CMS